“Nordmannen” som ikke er født med ski på beina…

… Det er meg!

Men påsketur er deilig uansett, om man er god eller dårlig.
Så i går tok Pappa, Ingvild, Hanna Emilie, Edith og jeg turen opp til Ljosland, og gikk 1,5 mil.

hva var med i ryggsekken?

• kakao
• pølser, pølsebrød, og ketchup
• kvikklunch
• melkesjokolade
• apelsin
• og nøtte blanding

Perfekt dag, utenom en liten regnskur som kom mens vi hadde matpause… men den varte så kort, aten ble fort glemt…

buddies

Jeg har blitt glad i mange studenter her paa Kagumo college, som jeg er saa heldig og kan kalle gode venner! blir mer og mer klar over at jeg bare har en uke med dem igjen… det er trist.
kommer til aa savne og sitte paa en cafe og drikke te, spise chapati og mandazi.
Spille Uno i mange timer!
bare ta turen bortom rommet deres, prate, og igjen bli servert saft eller te.
Kommer til aa savne og spise lollipop (slikkepinne) sammen med dem.

Det var den gangen vi skulle tale….

(meg i action… kroppsbevegelser er viktig! jeg folte meg sprell levende den kvelden!)

Ja, saa var det denne her onsdagen jeg og Liv  Astrid skulle tale for godt over 100 learer studenter ved colleget hvor vi bor. vi var noen nervevrak de to dagene for. skjonte ikke hvorfor jeg i det heile tatt hadde veart saa frimodig og sagt ja til aa skulle preke.
Men bonnesvar kom paa lopene baand. Gud Ledet oss heile veien, vi kjente hans nearvear, og han gav oss en merkelig ro.
Vi begynte prekenen med “dette kan muligens bli Colleget sin korteste tale here in CU’en (christian unionen, studentlaget). Her preker de i godt over en time, og saa lenge kom vi aldri til aa greie. haha.

Vi satte i gang.  40 minutter seinere hadde jeg holdt vitnesbyrds, Liv astrid fortalt litt om hald og hva vi gjor her som fokus studenter, vi prekte om role models = footprints.
Det vil si at vi som kristne er rollemodeller for andre kristne, folk som ikke er kristne, og som rollemodell maa vi se paa vaar storste rollemodell, Jesus, og folge hans fotspor. Da snakka vi om blant anna servant leadership, gjerninger, og spile en sang som gikk rett til hjerte hos studentene (heter Do they see Jesus in me?).
Til slutt sang vi velsignelsen.

 

 

 

Det var hearlig aa veare ferdig. Vi priste Gud, all eare til han. Vi saa hvordan han hadde ledet hos heile veien. Han er fantastisk.
Ogsaa var det saa godt aa se hvordan han hadde brukt oss til aa preke til studentene denne kvelden. Responsen var enorm…. Takk GUD!

Saa tok jeg turen til kagamega, sammen med liv astrid og ruth, for aa besoke vaar kjeare teamvenninne Christine.

Buss turen er noe av det vearste jeg har veart med paa! haha… utrolig daarlig veg og vi satt bakerst i bussen. hadde faktisk blaamerker med ribb beina etter turen, i og med at at jeg hele tiden ble slengt HARDT inn i armeleneren.

i kakamega tok vi turen til regnskogen. utrolig kjekt!
forste dagen gikk vi en god tur og saa paa masse rare trear, apekatter, fugler, og sommerfugler.

termitt jakt/fangst

plutselig  horte vi noe tromming,og synging. vi lurte fealt paa hva dette var. guiden fortalte oss at det var noen unger som varpaa termitt jakt/fangst, og nysjgerrige som vi var maatte vi bort og se!
neste morgen var det bare meg og liv astrid som tok turen til en toppslik at vi saa ut over heile skogen og skimta kakamega town i bakgrunnen. vi gikk inn en gammel gull gruve,ogher motte vi paa noen flaggermus. jeg ble kjemperedd og satte meg paa huk (saann itilfelle de skulle finne paa aa begynne aa fly). dette syntest guiden vaar var veldig morsomt:P

(foto: liv astrid)

her paa toppen! temmelig svette, og rimelig slitne.

MØTEKONDIS

Etter ti dager på ferie, hvor jeg tok turen til en fantastisk nasjonal park som heter Masai Mara og en uke på stranda i Mombasa med en haug av Tyske stamgjester på hotellet som ikke var fullt så glad for at norske damer med ei feiltagelse tok bordet eller strandsengen demmes, merker jeg at møtekondisen har tatt noen steg tilbake. Møtekondis… Jeg har ikke vært så flink til å skrive hva jeg bedriver tiden med her Nyeri, Kikuyuenes lands (en av de 42 stammene her til lands.) Må nok si at jeg er mer en deltager enn en bidragsyter her i studentarbeidet. Det er det jeg driver på nå for tiden. Lagsarbeid, er jo utsending Lagslinja på Hald…

Studentene er på skolen på frem til halv fem, så da er jeg og Liv Astrid mer eller mindre litt overlatt til å sulle med det vi har lyst til, gjøre skolearbeid, reise ned til byen for å være på internett eller finne på noe sprell.

Ukeplanen ser ut noe sånn som dette:

Mandag: fridagen vår. (vaske klær for hånd…) volleyball trening
Tirsdag: team møte på formiddagen, volleyball trening, disippel klasse for nyfrelste
Onsdag: distrikt møte, distrikt teamet har en bibelgruppe, volleyball, og studentmøte på kvelden
Torsdag: fri på formiddagen, volleyball trening, to bibelstudie grupper på to forskjellige colleger
Fredag: studiedag, volleyball trening, studentmøte på kvelden
Lørdag: diverse christian Union aktiviteter (seminarer eller en eller annen training), også studentmøte på kvelden.
Søndag: Gudstjeneste og masse te drikking

Møtene er mye lengre enn møtene i Norge må jeg si! Så møtekondisen har blitt god etter snart to måneder her på landsbygda. Kan fremdeles ikke lovsangene som oftest går på swahili eller kikuyu. Jeg synes enda det er rart når kristne alltid må starte en samtale eller hilsen med å si ”praise the lord, praise the lord again” eller ”bwana asafiwe”. Og jeg er fremdeles stiv som en stokk forhold til mine kenyanske brødre og søstre under lovsangen.

Men mange venner det har jeg fått! Selv om de fleste vennene mine er enten jenter fra volleyball laget, eller guttene fra CU´ene (cu = Christian Unions, studentlag). Jentene er litt mer sjenerte enn guttene, så det er liksom guttene som tar kontakt først… Men på volleyball laget får jeg snakke med masse forskjellige studenter, ikke bare de praktiserende kristne. Og det er litt gøy, får mange interessante samtaler og jeg får dele min tro på Jesus Kristus med dem. Jeg har blitt litt modigere når det gjelder å snakke om tro, og det å være litt mer frimodig. Mange gode erfaringer som jeg skal ta med i bagasjen hjem til Norge og på livets vei.

Saa var jeg paa safari…!

Liv Astrid 20 AAR

HURRA FOR LIV ASTRID 20 AAR!

Denne flotte jenta (eller rettere sagt: DAMA) fyller i dag 20 aar!

JEG er heldig som er paa team med henne.

Ei som jeg kan tulle masse med;

Ei som liker aa danse "Love actually dansen" til jump sangen i stua.

Ei som finner paa at vi skal ut aa danse i regnet

Ei som liker aa si med skingrende stemme “GOD MORGEN”

Ei som jeg er blitt utrolig glad i

Gratulerer med dagen vennen

til bursdagen fikk hun:

• hoppetau med glitter paa (vi ligger i hardtrening her i kenya forstaar dere…)
• steikespade (en flott husmor er hun blitt!)
• dykkebriller (gjor det klar for bading i mombasa, dette er jenta som liker aa bade!)
• magnet-tavle (lenge leve barnet i deg )
• giraff tre figur (etterlengtet??)

Nyheter fra Kenya:

Jeg skreiv en gang at jeg trodde at jeg bodde paa en 4000 meters hoyde. ikke skjonner jeg hva jeg tenkte med. men det er nok litt droyt hoyt. ikke har jeg blitt hoydesyk heller, saa det er nok liten sannsynlighet for at dette er rett. jeg bor paa en 2000 meters hoyde!

Det er 10 millioner kenyanere som sulter… noen overlever paa en varm kopp vann om dagen, noen spiser slange, andre har begynt med enda ekstreme overlevingsmaater…
Det er satt i gang SAVE A LIFE “prosjekt”. ca 20 journalister har bested Mt Kenya (5199m.o.h.) for aa samle inn penger. akkurat som et lite misjonslop bra tiltak!

Nakumatt Downtown har brent! en stor brann… det tok godt over 24 timer aa faa slukket den. 34 er enda savnet. Nakumatt har hatt noen trasige maaneder. forst ble nakumatt paa thika road revet, og naa denne som brant. det betyr at mange har mista jobben sin ogsaa.

uff… mange triste nyheter her.
Men naa i helga faar jeg og liv astrid besok av vaare to andre team venninner, ruth og christine. knall kjekt!!

PS: LIV ASTRID DEN KULE HAR BURSDAG PAA MANDAG (2.FEB)

bursdags barnet. 20 aar!

NY familie og ny hobby :)

Jeg har da faatt meg familie her i Kenya, nearmere bestemt Nyeri. Etter en uke boende paa landsbygda har jeg faatt gode kollegaer, som er blitt gode venner og min afrikanske familie!!
Maa faa lov til aa skryte litt av her hvor jeg bor naa: utenfor huset har vi vaart eget banan tre, passion fruit tre, advokado tre, og mango tre.
paa disse tre maanedene, snart 4, har jeg begynt aa like baade annanas, advokado, passion fruit og mango
mearker at jeg ikke bor i en storby lengre… de er ikke saa vant med hvitinger her oppe, pengene gaar MYE saktere (ting er billigere og det er ikke saa mye aa bruke penger paa). jeg bor naa paa en 4000 meters hoyde, ved foten av mount kenya. Saa er vi heldig om morgenen kan vi se hele fjellet! det er et fantastisk syn. jorden er rodere, og jeg befinner meg i mitt eget afrikanske paradis.

Mom

Sister Cate

Jeg og liv astrid har ogsaa faatt en ny hobby, KLATRE I TREAR!

Nyeri STEM team

Nyeri STEM team

NYERI! fantastisk jeg trives utrolig godt allerede.
God stemning, konge kollegaer, vi tuller mye, masse latter, har en fnisete sjef, og alt er bare bra.

Kenya naa i dag
det er matkrise… 10 millioner sulter. Dette er fordi det har veart veldig lite regn, pluss at matprisene har skutt i vearet, og mellommenn som har solgt mais mel til sor-sudan, for aa tjene mer penger, istedenfor aa selge til sine trengende landsmenn.
dette kan dere gjerne veare med aa be for